hits

mai 2017

Ildsjeler. Ikke profitører.


For noen uker siden møtte jeg Jørgen. For snart 16 år siden startet han en privat barnehage i en liten kommune. Han valgte tomten, tok med spade, hammer og sag og bygde opp lokalene. Han jobbet ett helt år uten lønn. I dag har han flere ansatte, og barna og foreldre er godt fornøyd med tilbudet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener Jørgen er en skummel velferdsprofitør.

Jeg mener han er en ildsjel. En helt som har bidratt til full barnehagedekning.

Det er også Lise Lauvik. Hun driver en privat barnehage privat barnehage i Lysbakkens hjemfylke Hordaland. Hun flyttet hjem til foreldrene sine og jobbet døgnet rundt i flere år for å få hodet over vannet. Ved en anledning har hun hatt nok penger til å ta utbytte ? da brukte hun pengene på å legge ny asfalt i barnehagen.

Uten mennesker som Jørgen og Lise, så hadde vi ikke vært i mål med full barnehagedekning. Uten dem så hadde flere måttet stå utenfor arbeidslivet mens de ventet på barnehageplass.

Venstresiden dytter ofte "store aksjeselskap" foran seg når de snakker om private aktører i velferden. Men de glemmer at mange private barnehager enten eies eller drives av slike ildsjeler.

Ta alle gode krefter i bruk

Norge har over 3200 private barnehager. Mange barnehager har dyktige ansatte og god kvalitet. De gir foreldrene den tryggheten de trenger for å si farvel til barna ved barnehageporten.

På grunn av venstresidens ideologiske skylapper er det usikkert hva som skjer med disse barnehageplassene etter valget. På sitt landsmøte vedtok SV at forbud mot profitt i velferden er ett av deres fem ultimatum for en rødgrønn regjering. Senterpartiet vedtok at de vil arbeide for et lovverk der midler til barnehagedrift ikke skal gå til utbytte. En NRK-undersøkelse viser at 9 av 17 fylkesledere i Arbeiderpartiet ønsker å forby utbytte fra barnehagene. Kun to fylkesledere er negative.

I 2011 sa Kristin Halvorsen at det ville være urimelig å ikke tillate utbytte etter den innsatsen etablererne av private barnehager hadde lagt ned. Nå har pipa fått en annen lyd.

Jeg mener det er helt meningsløst at heltene bak noe så viktig som full barnehagedekning nå blir mistenkt for å ha andre hensikter enn å drive god barnehage. For å trygge velferden vår i årene fremover må ta alle gode krefter i bruk. Om det er Jørgen, Lise eller kommunen som eier barnehagen er ikke det viktigste. Det viktigste er at barna våre går i en god barnehage og har et trygt sted å være.

Setter systemet først

Arbeiderpartiets ideologiske skylapper stopper dessverre ikke der. I Tromsø skal det Arbeiderpartistyrte byrådet fjerne pasientenes rett til selv å velge hvem som gi dem omsorgstjenester.

Steffen Peder i Tromsø har en lammende muskelsykdom. Han er koblet til respirator dag og natt. For ham er det viktig at han vet hvem som kommer på jobb og hva som skal skje. Tidligere har han ringt moren sin dag og natt fordi han har vært redd. Etter at han valgte det private selskapet Privat Omsorg Nord, ble livet bedre. I år kunne moren hans for første gang på mange år ta påskeferie. På grunn av Arbeiderpartiets ideologiske skylapper, risikerer han nå å miste sin rett til å velge tjenesteleverandør selv.

Endringene går også utover Edith Kamilla Eliassen. Hun er 80 år gammel og er rammet av Alzheimer. Flere ganger daglig kommer ansatte i Privat Omsorg Nord innom for å hjelpe henne med medisiner, påkledning, kveldsstell og morgenstell. Hvis den kommunale hjemmetjenesten hadde vært det eneste alternativet, så hadde Edith måtte flytte inn på et sykehjem i over ett år. Det ønsker hun ikke. Nå kan det være hun mister tilbudet med Privat Omsorg Nord

Jeg er opptatt av mangfold og valgfrihet i de velferdstjenestene vi har i Norge. Det er et tap for brukerne å innskrenke denne muligheten både i omsorgstjenesten og i barnehagesektoren.

Politikk skal ikke handle om systemer. Det skal handle om enkeltmennesker og deres muligheter.

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre

På Gloppen sykehjem kan beboerne sykle i sitt gamle nabolag mens de hører på musikk. Turen vekker gamle minner og får praten i gang.

 

På Hamborgstrøm Helse- og omsorgsdistrikt i Drammen har de forskjøvet middagen til senere på dagen. De eldre spiser mer og sover bedre (og slår meg i håndbak)
 

Som helseminister er det fantastisk å få reise rundt og se på alle de gode løsningene der ute, både på sykehjem og i hjemmetjenesten Jeg har besøkt mange kommuner som lykkes i å gi våre eldre en verdig hverdag.

Men dessverre vet vi at dette ikke er hverdagen til alle våre eldre.

Svikter for ofte

Vi ser og hører om eldre som ikke får i seg mat. Eldre som er overmedisinert. Eldre som ikke opplever å bli sett og møtt som enkeltmennesker med unike behov og ressurser. Det gjør siste del av livet tyngre og vanskeligere å mestre både for dem og de pårørende.

Sannheten er at det svikter for ofte med grunnleggende ting som mat, helsehjelp, aktivitet og fellesskap. Det er for store forskjeller på tjenestene mellom kommuner og innad i kommuner.

Mange regjeringer og mange helse- og omsorgsministre har forsøkt å utjevne forskjellene i eldreomsorgen. Ingen har lykkes helt. 

Dette er grunnen til at regjeringen nå har satt i gang arbeidet med en annerledes reform for eldre som heter "Leve hele livet"!

Løsningene finnes der ute!

Reformen kommer ikke ut av luften. Vi har allerede tatt mange grep for å gi våre eldre bedre tjenester.

Kommunene planlegger nå å bygge over tre ganger så mange sykehjemsplasser som da Arbeiderpartiet satt i regjering. Rekordmange ansatte i kommunene får etter- og videreutdanning. Vi utdanner flere ledere og sørger for legemiddelgjennomgang på alle sykehjem. Vi har oppfordret sykehjemmene til å forskyve middagen slik at de eldre får mat når de er sultne.

Dette legger grunnlaget for en ny reform, men det er ikke nok i seg selv.

Vi må innrømme at vi ikke greier å viske ut forskjeller mellom kommuner og sykehjem på et skrivebord i departementet. Det er jo ute i kommunene jobben skal gjøres! Vi må dra dit problemene oppstår. Der finner vi også løsningene!

Derfor skal vi ha dialogmøter ulike steder i landet før og etter sommeren. Til disse møtene inviterer vi eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige og forskere.

Temaene på møtene blir hvordan vi skal forhindre at det svikter med de alle viktigste tingene: Mat. Aktivitet og fellesskap. Helsehjelp. Sammenheng og gjennomføring.  

Vi skal finne de løsningene som fungerer for våre eldre i kommunene ? og sikre at de blir gjennomført flere steder i landet.

Valget avgjør

Det er velgerne som avgjør om vi får mulighet til å gjennomføre denne reformen. Det er nemlig en forskjell på partiene.

Arbeiderpartiet startet perioden med å erkjenne at deres politikk etter 8 år hadde sviktet i eldreomsorgen: http://www.aftenposten.no/norge/Ap-utvalg--Vi-har-ikke-nadd-malene-vi-satte-oss-67283b.html. Nå har de brukt fire år på å stemme imot regjeringens forslag for å sikre kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen.

De stemte imot lovfestet rett til sykehjemsplass, stemte imot kompetansekrav i kommunehelsetjenesten og stemte imot å forsterke kravet om at kommunene skulle bygge ut flere plasser, ikke bare rehabilitere eksisterende.

Eldre har ikke tid til Arbeiderpartiets vente- og-se holdning i eldreomsorgen. De har i hvert fall ikke tid til at Arbeiderpartiet skal gjenta den politikken de selv innrømte ikke fungerte 8 år i regjering.

Leve hele livet

Mens Arbeiderpartiet går til valg på de samme løftene som de brøt sist, vil vi videre. Vi skal finne verktøyene som fungerer i praksis og sørge for at de blir tatt i bruk i hele landet.

De eldre skal få hjelp til å mestre siste del av livet. Pårørende skal slippe å slite seg ut. Og de ansatte skal kunne bruke hele sin kompetanse. Det er målet.

Vi må greie det nå!