Mer penger til helse, men også mer helse for pengene

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Mange vil utrope helse som en vinner når statsbudsjettet legges frem 12. oktober. Men i et strammere budsjett må også vi prioritere hardt. Det er fordi vi vil bruke pengene der de gir mest mulig helse for flest mulig. Da må noen gamle ordninger ut, for å gi rom for noe som er bedre.

Politikken har virket og økonomien er i bedring. Ledigheten går ned, veksten går opp og flere får jobb. Når økonomien skyter fart, må staten gi mindre gass. For å trygge velferden må vi fortsette å modernisere og omstille. Det gjelder også helsetjenesten.

Norge er i en omstillingsfase. Regjeringens viktigste oppgave å legge til rette for at norsk økonomi får flere ben å stå på, slik at flere av oss kommer i jobb og at det skapes flere nye jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke som lever av statsbudsjettet.

Den norske helsetjenesten er på internasjonalt toppnivå. Det skal den fortsatt være, og alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Derfor har regjeringen prioritert å bruke penger på sykehusene for å gi flere god behandling i den offentlige helsetjenesten.

Vi øker pasientbehandlingen og reduserer ventetidene. Vi har sagt ja til igangsetting av nye sykehus, samt ombygging, modernisering og oppgradering av eksisterende bygg. Det er kjent at regjeringen i neste års budsjett har bevilget penger blant annet til nytt sykehus i Drammen, nytt klinikkbygg på OUS Radiumhospitalet og utbygging av Haugesund sjukehus.  

 

Ineffektive ordninger forsvinner og vi reduserer byråkrati

For å finansiere satsingene, må vi prioritere. Vi faser ut gamle ordninger som ikke gir den effekten vi ønsker, fjerner tidstyver og effektiviserer der vi kan.

I 2015 og 2016 har vi tatt ut enkelte produkter fra blåreseptordningen for medisinsk forbruksmateriell, fordi det ikke regnes som nødvendige utgifter til behandling av sykdom.

Fra 1. januar 2016 ble det mulig for norske apotek å etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. Endringene gjør det mulig å få tilsendt reseptbelagte legemidler som enten hentes på posten eller leveres hjem på døren.

Frikort egenandelstak 2 ble automatisert fra 1. januar 2017. Om lag 300 000 brukere slipper å samle på kvitteringer for betalte egenandeler og sende dem inn til Helfo.

Vi har forenklet ordningen for å dekke pasienters reiseutgifter, blant annet gjennom en standardsats, færre dokumentasjonskrav og en enkel nettløsning.

Vi har samlet fagmiljøer som arbeider innenfor samme eller lignende områder. Antall etater under Helse- og omsorgsdepartementet er redusert fra 15 til 11.

Veksten i årsverk innenfor helseforvaltningen er stoppet opp, og forvaltningen er blitt mer effektiv. Det er bare høyt prioriterte områder som IKT som gis anledning til å vokse.

 

Vi fortsetter ryddingen

Nå er tiden kommet til den vilkårlige bidragsordningen for legemidler utenfor blå resept. Den er en overlevning fra tiden før vi innførte blåreseptordningen.

Bidragsordningen er generell og ikke rettet mot bestemte legemidler eller pasientgrupper. Det er derfor tilfeldig hvem som får støtte gjennom ordningen og til hvilke legemidler. Det er heller ikke alle legemidlene som har dokumentert effekt for sykdommen eller tilstanden de brukes ved. Slik kan vi ikke ha det.

Nå skal alle legemidler metodevurderes. Det betyr at når folketrygden dekker utgifter til legemiddelbehandling i blåreseptordningen, vet vi at nytten står i forhold til ressursbruk og alvorligheten til sykdommen som behandles.

For at pasientene ikke skal rammes hardt av denne endringen, skal vi uansett finne overgangsordninger for dem med svært store utgifter.

Fra juni 2016 til juni 2017 fikk vel 3500 personer støtte gjennom denne ordningen som kostet til sammen 30 millioner kroner.

 

Mer til e-helse og forebygging

På den andre siden kommer vi til å investere mye i e-helse som gjør det mulig å både fjerne tidstyver og gi bedre helsetjenester

Vi prioriterer å skape pasientenes netthelsetjeneste. I fremtiden skal det være like enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, som det i dag er å bruke nettbank. Det vil gjøre hverdagen enklere for pasientene og fjerne tidstyver for helsepersonell.

Vi har allerede på plass blant annet tilgang til egen sykehusjournal (foreløpig for Vest og Nord), tilgang til å se og endre egne sykehusavtaler ("Alle møter" i Vest), ny elektronisk løsning for refusjon av pasientreiser, digitale dialogtjenester for e-konsultasjon med helse- og omsorgstjenesten og alle kan krysse av for ønske om å være organdonor, som blir tilgjengelig for helsepersonell via kjernejournal ? for å nevne noe

Vi skal fortsette satsingen på velferdsteknologi for å bidra til at folk kan bo hjemme lenger. I 2017 har over 200 kommuner fått støtte til innføring og implementering av velferdsteknologi.

Vi må ikke bare bli bedre til å behandle sykdom, vi må også forhindre at folk blir syke. Vaksine er et godt eksempel på forebygging. Snart tre år etter at rotavirusvaksinen ble innført, har ni av ti spedbarn blitt vaksinert mot rotavirus.

Andelen av barn under fem år behandlet for magetarminfeksjon på sykehus, som fikk påvist rotavirus, gikk ned med 86 prosent i 2016 sammenlignet med et gjennomsnitt i perioden 2014-2015. Bare tenk hva det betyr av reduserte utgifter for helsetjenesten, sykefravær for foreldrene, men selvsagt mest for bedre helse for barna.

 

Utnytte hver krone riktig

Det eneste som er sikkert om de kommende statsbudsjettene, er at rammene blir stadig trangere. Veksten i oljepengebruken avtar. For å møte utfordringen i fremtiden, er det helt nødvendig at vi finner nye måter å organisere helsetjenestene på. Her er pakkeforløp for kreft et godt eksempel på en ny måte å jobbe på som ikke koster mye penger, men som gir bedre helsehjelp til pasientene. Det er pasientens helsetjeneste i praksis

Fordi vi blir flere eldre og vi kan hjelpe flere vil helse fortsatt prioriteres i årene fremover. Men mer penger alene kan ikke gjøre helsetjenesten vår bærekraftig. Vi må også bruke de pengene vi har bedre.

 

3 kommentarer

Judith Kristin Asche

11.10.2017 kl.17:41

Hei Bent Høie. Personer med Epidermolysis Bullosa har gått over fra bidragsordningen til blåresept for bandasjemateriell og annet utstyr. Det har vært en tøff og utrygg prossess i 2017 og dette har gått utover både pasienter og pårørende. Vil svært gjerne dele erfaringen vi som pasientorganisasjon (DEBRA) har hatt med overgangen.

11.10.2017 kl.19:33

På tide at fødeavdelingene blir akutt avdelinger med bemanning der etter.

Anders Hansen

12.10.2017 kl.08:48

Jeg synes ikke å huske at Høies eller høyres slagord i de to siste valgkampene var mest mulig helse for pengene. Det etterlatte inntrykket var mer og bedre helse. Det første kan lett gå på akkord med det siste. Selv om det ev. blir produsert "mer" helse kan mest mulig helse likevel innebære at noen behandlinger blir borte og eller tatt fra pasienter, selv om de både er veldokumenterte og fungerer bedre enn det pasientene vil få fra nå av. Villedende markedsføring av politikk?

Statsråden la i 2016 frem "Prioriteringsmeldingen". Det kan sies mye om den, og den unngikk dessverre den oppmerksomheten den fortjente. Den vil påvirke mange sin hverdag fremover.

Man skulle i alle fall tro at statsråden benyttet seg av prinsippene som ble hamret gjennom i meldingen når regjeringen prioriterer knappe helseressurser, særlig når det ovenfor skrytes av mest mulig helse for pengene.

Det underlige er imidlertid at regjeringen i hovedsak synes at disse prinsippene gjør mest nytte for seg når det skal kjøpes inn legemidler, som utgjør under 10 % av helsebudsjettet og er de best dokumenterte behandlingene staten bruker penger på.

Regjeringens største satsingsområder; fritt sykehusvalg, rus og psykisk helse - har derimot ikke blitt eksoponert for de prinsipper som skulle føre til gode prioriteringer på helsesektoren. Helsegevinstene oppnådd vs. pengebruken ved fritt sykehusvalg er meg bekjent ikke dokumentert. Dokumentasjon av behandlinger innen psykisk helse og rus er gjennomgående svak, samtidig som ressursbruken er stor. Ingen av disse satsingsområdene ville trolig passert regjeringens egne prinsipper for prioritering av knappe helseressurser. Mao. det som koster milliarder ekstra skal under radaren, mens det som koster millioner ekstra skal nøye vurderes og til med avslås selv om effekten er god. Jeg er ikke like imponert som statsråden synes å være.

Skriv en ny kommentar

hits