Det er ikke riktig at legemidler ikke blir tatt i bruk på grunn av politisk og byråkratisk sommel

Finn Helge Quist hevder i et blogginnlegg at nye kreftlegemidler ikke tas i bruk på grunn av politisk og byråkratisk sommel. Quist skriver at medikamenter og behandlinger som Nye Metoder har til vurdering til bruk ved offentlige sykehus, allerede er vurdert og gitt markedsføringstillatelse i Europa og i USA.

 

Det stemmer at legemidlene har fått markedsføringstillatelse. Men etter at de har fått markedsføringstillatelse må hvert enkelte land bestemme om de skal tas i bruk. Da må dokumentert effekt vurderes opp mot pris. Dette er ikke unikt i Norge, slik er det også i andre land. Markedsføringstillatelsen er felles for EU- og EØS-landene, men beslutningen om finansiering er hvert enkelt lands beslutning.

 

Legemiddelindustrien ønsker ikke åpenhet om priser og vilkår. De vil ha hemmelige avtaler med hver enkelt kjøper. Dermed kan vi ikke basere oss på vurderinger som er gjort av andre, fordi vi ikke kjenner til hvilke priser og vilkår de er tilbudt. Vi må derfor gjøre våre egne vurderinger. Her har industrien et stort ansvar både for å levere dokumentasjon og for hvor lang tid forhandlingene om pris tar.

 

Norge har etablert Nye metoder som avgjør hvilke behandlingsmetoder og legemidler som skal innføres i sykehusene våre. Dette skal sikre likebehandling i hele landet. I flere andre europeiske land forhandler myndighetene per landsdel eller per sykehus. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at behandlingen er tilgjengelig for alle pasienter i et land, selv om behandlingen tilbys i landet. Slik skal vi ikke ha det i Norge.

 

Quist skriver i sitt innlegg at dagens ordning ikke oppfyller dette og trekker fram flere eksempler på legemidler som han hevder ikke er tatt i bruk grunnet politisk og byråkratisk sommel. Eksemplene nedenfor viser at det ikke er helt riktig.

 

Daratumab (Darzalex): 3. linjebehandling

Metodevurdering ble levert fra Statens Legemiddelverk 22.06.2017. Beslutning er enda ikke fattet.

Legemiddelfirmaet brukte 175 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 261 dager på saksbehandlingen. 45 dager var i påvente av ytterligere opplysninger fra legemiddelfirmaet og i 14 dager var rapporten til gjennomlesning hos firmaet. Legemiddelverket brukte derfor i realiteten 202 dager på saksbehandlingen.

 

Ixazomib (Ninlaro):

Metodevurderingen ble levert fra Statens Legemiddelverk 18.07.2017. Beslutning er enda ikke fattet.

Legemiddelfirmaet brukte 316 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 207 dager på saksbehandlingstiden. 30 dager var i påvente av ytterligere dokumentasjon fra legemiddelfirmaet. Legemiddelverket brukte derfor i realiteten 177 dager på saksbehandlingen.

 

Daratumab (Darzalex): 2. linjebehandling i kombinasjon

Metodevurderingen er ikke ferdigstilt.

Legemiddelfirmaet brukte 127 dager på å sende inn dokumentasjon. Dokumentasjonen ble sendt inn 4. juli 2017.

 

Carfilzomib (Kyprolis):

Første vurdering ble levert fra Statens Legemiddelverk 8. juli 2016. Legemiddelet fikk nei i beslutningsforum 26. september 2016.

Legemiddelfirmaet brukte 240 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 217 dager på saksbehandlingen.

 

Andre vurdering ble levert 6. juli 2017 fra Statens Legemiddelverk. Her er beslutningen enda ikke fattet. Legemiddelfirmaet brukte 252 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 198 dager på saksbehandlingen, hvorav 22 dager var i påvente av ytterligere opplysninger fra produsent. Her overhold Legemiddelverket derfor i praksis saksbehandlingstiden.

 

Elotuzumab (Empliciti):

Metodevurdering ble levert fra Legemiddelverket 14.12.2016. Legemiddelet fikk nei i Beslutningsforum 27.02.2017.

Legemiddelfirmaet brukte 63 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 183 dager på saksbehandlingen.

 

Jeg er helt enig med Quist i at for flere av disse legemidlene har prosessen tatt for lang tid. Det har både myndighetene og legemiddelindustrien et ansvar for. Legemiddelfirmaene har brukt mellom 63 og 316 dager på å sende inn dokumentasjon. Dette er en del av årsaken til tidsbruken fra legemidlene får markedsføringstillatelse til en beslutning tas.

 

Vi har satt 180 dager som målsetningen for saksebahandlingstiden i Legemiddelverket. Eksemplene over viser at vi ikke alltid klarer det. Det er jeg ikke fornøyd med, og jeg forstår godt at dette oppleves svært fortvilende for pasientene og deres familier.

 

Vi vet at Norge ikke er en sinke når det gjelder å ta i bruk nye metoder og nye kreftlegemidler. Vi jobber likevel med å gjøre dette enda raskere enn i dag. I Legemiddelverket og ved Folkehelseinstituttet jobber de med å effektivisere metodevurderingene. Saksbehandlingskapasiteten i Legemiddelverket har blitt styrket som følge av utviklingen av Nye Metoder og jeg vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere styrking. Jeg vil også se på muligheten for at nye og banebrytende legemidler, der det foreligger dokumentasjon, kan prioriteres hos Statens legemiddelverk.

 

Men det er ikke tilstrekkelig at de offentlige etatene arbeider raskt. Som eksemplene viser, bruker industrien tid på å levere nødvendig dokumentasjon. Skal vi få dette til å gå raskere enn i dag, er det flere parter som må bidra.   

15 kommentarer

Judas Iscaroit

20.07.2017 kl.13:40

Bør man ikke begynne å sparke de udugelige politikere og udugelige byråkrater?

Rent sosialøkonomisk er det bedre at disse lever på venner og familie. Mens vi kan få inn personer som kan noe, som gjør jobben sin å får ting løst.

Ann-Kristin Hageløkken

20.07.2017 kl.15:49

Hvorfor bruker du tiden din til å forsvare noe du vet ikke virker godt nok? Hvorfor ikke bruke tiden til å bedre det? Du vet like godt som alle dine velgere at Norge bruker mye lenger tid på å tilgjengeliggjøre godkjente og anerkjente kreftmedisiner. Du trenger ikke dra lenger enn til Danmark. Hva hadde du gjort om du har dødssyk av kreft og ble nektet behandling andre pasienter i hele Europa har tilgang til? Betalt for det selv? Jeg har alltid stemt Høyre, men ikke nå lenger slik som du oppfører deg som Helseminister. Du kan gjøre noe ned dette nå, så hva hindrer deg?

Jan

20.07.2017 kl.17:37

Så underforstått har land med vesentlig dårligere råd enn oss tatt i bruk medisinene, mens verdens rikeste land ikke har råd?

Christopher

20.07.2017 kl.17:42

Synes det er helt fantastisk at en helseminister tar seg tid til å svare slik. Han tar selvkritikk, og svarer på en saklig og god måte.

Det som er spesielt bra med teksten, er at han tar opp spesifikke tilfeller. Alt for mange som kaster ut generelle påstander, uten å vite bakgrunn.

Vi må holde oss til forskning og dokumentasjon. Man kan ikke kritisere Norge hver gang, 'et tilfeldig sykehus i verden', har tatt inn en medisin som 'kanskje' virker, og vi ikke har det.

Hvis man skal kritisere, kom med spesifikke saker som faktisk kan sjekkes opp. Det hjelper ikke å lire av seg: "Danmark er mye bedre, Norge er elendige". Hvilke medisiner snakker du om?

Synes derimot at helseministeren kunne vist til bedre kildehenvisning.

Roger Johansen

20.07.2017 kl.17:44

Ann-Kristin Hageløkken: Du kommer med usanne påstander som du ikke bryr deg om å dokumentere. Da blir det umulig å ta ditt innlegg seriøst.

Bent Høie har klart å få på plass pakkeforløp for kreft som sikrer alle i Norge som blir rammet samme rettigheter. Du bør begynne å forholde deg til hvordan forholdene her i landet var da Ap og SP styrte! Da var kreftpasienter virkelig oversett og glemt!

I Norge prioriterer helsevesenet hver eneste dag kost og nytte for svært mange ulike pasientgrupper. Men, aldri tidligere har norske kreftpasienter hatt flere rettigheter og muligheter enn under dagens regjering. Det viser jo også internasjonale undersøkelser som plasserer Norge helt i toppen når det gjelder å innføre nye medisiner.

Jeg håper inderlig du har fått med deg at det for eksempel begynner å stilles mange spørsmålstegn til immunterapi som i en periode var sett på som redningen for kreftpasienter. Men, stadig flere dør som følge av immunterapi, og keiserens nye klær viser seg nok en gang å ikke holde hva de lover.

Nei, vi kan ikke redde alle i Norge, og nei, vi har ikke råd til å redde alle selv her i landet. Norsk helsevesen prioriterer hver eneste dag ut fra faglige forhold som du som privatperson overhodet ikke er kapabel til å fatte.

Finn Nordby Hansen

20.07.2017 kl.17:49

Det må slåss for alle nye medisiner, og ikke bare for medisiner mot benmargskreft!

Håvard

20.07.2017 kl.17:50

All den tid medikamentene har godkjent markedsføringstillatelse, men ikke er godkjent i beslutningsforum vil man skape grunnlag for et delt helsevesen der de som har mye penger i banken, eller har en helseforsikring som dekker det, vil gå til det private for å få behandling med disse medisinene som man ikke får i offentlig helsevesen. Dette igjen gir misnøye for de som ikke har denne muligheten. Nå er det ikke slik at disse medisinene nødvendigvis virker på alle pasienter, men på mange av nyere type målrettede medisiner ser man at enkelte pasienter har en svært god effekt og noen faktisk kan gå tilbake til arbeid. En overgangsordning der pasienter kan få tilgang på nye medisiner i påvente av endelig avklaring i beslutningsforum hadde vært svært velkommen, og vi hadde sluppet å høre om pasienter som dør i påvente av å kunne prøve nyeste (og beste?) medisin. Det koster antagelig ikke veldig mye mer enn noen meter med 4-felts motorvei...

Fredrik O. Solem

20.07.2017 kl.18:55

Mye bra politikk fra deg Høie, men få ut fingern som det heter når det gjelder dette tøyse byråkratiet.

Håkon Winther

20.07.2017 kl.20:22

Medisin blir ikke tatt i bruk fordi politikere alltid veier liv opp mot økonomi.

Lars Lønskog

20.07.2017 kl.20:48

"Legemiddelindustrien ønsker ikke åpenhet om priser og vilkår. De vil ha hemmelige avtaler med hver enkelt kjøper."

Hvorfor er dette godtatt? Finnes det noen som helst argumentasjon for at dette kommer noen andre en legemiddelfirmaene til gode, og er det derfor noe vi som samfunn og dere som politikere kan endre på?

Syns forøvrig det var forfriskende med en hel artikkel fra en politiker hvor det ikke ble kastet skit verken til venstre eller høyre. Forfriskende og tilsynlatende utdøende fenomen i dagens politiske satire.

Stian

20.07.2017 kl.20:58

Merker jeg har lyst til å slå deg ned hver gang jeg ser deg.

Ann-Kristin Hageløkken

20.07.2017 kl.21:54

Kan bare fortelle at min dokumentasjon er 10 år som kreftpasient og at jeg har fått mye behandling som til nå virket, og det er jeg glad for. Nå virker ikke de godkjente lenger, så nå betaler jeg selv og derfor er jeg i live. Jeg ser hvordan de beste kreftlegene i Norge sliter, så mer dokumentasjon trenger vel ingen. Nåværende system er dokumentert ikke virker, og for min diagnose ligger det nå 7 medisiner i byråkratisk klister. Det Høie forsvarer er dessverre feil. Les hva Finn Helge Quist dokumenterer. Høie skylder på legemiddelindustrien, men hvor mange medisiner hadde vært utviklet uten den industrien ? Hadde det offentlige gjort det? Neppe. Det er først når man selv blir syk eller en av dine nærmeste blir syke du forstår hvor viktig dette er.

mona

21.07.2017 kl.15:34

Ann-Kristin Hageløkken, jeg støtter alt du skrev,

og du har helt rett i også dette at når man SELV blir

syk, DA forstår de. Norge liker å kalle seg for et av

verdens rikeste land. Men har ikke råd til medikamenter?

Men å sende millioner til korrupte land, DET har de råd

til ! Høyre er partiet til de rike ! De syke og svake

og eldre har blitt glemt, helt skammelig, andre land

har mindre penger, men bryr seg fremdeles om folk ikke

bare om seg selv. Det norske byråkratiet er helt bunn.

Jeg har selv bodd i Sveits i 19 år, FOR EN FORSKJELL.

Der er alt så bra organisert, ingen ventekø, helt

flott. Synd at lille Norge ikke har folk som klarer

det som Sveits og mange andre land klarer. Norge er

ikke så bra som de later som. Dessverre. De tar nok

penger til seg selv, men de som dessverre har fått kreft

De bryr de seg ikke om. SKAMMELIG !

Geir A

22.07.2017 kl.13:40

Må bare få lov å ta av neg hatten for deg Finn Helge! Din pågåenhet og utrettelige kamp som betyr så mye for så mange i vårt land! Tusen takk!

Wencke

22.07.2017 kl.16:28

Stemmer i en høylydt takk til Finn Helge Quist for kampen han har vært villig til å gå inn i. Dessverre trenger vi folk som ham! 🤗

Skriv en ny kommentar

hits