Tilgang til nye kreftlegemidler er viktig

Nettavisen og flere media har i det siste hatt ulike oppslag om pasienter som ikke har råd til å betale for nye kreftlegemidler som ikke tilbys av den offentlige helsetjenesten. Jeg forstår at folk reagerer på dette og synes det er rart at Norge ikke kan tilby den nyeste kreftbehandlingen. Det er i den sammenheng kommet flere påstander og jeg har fått mange spørsmål.  Her er mine svar på noen av påstandene:

  1. Norge er ikke en sinke i å ta i bruk nye kreftbehandlinger. Det er faktisk slik at helseregionene har sagt ja til å innføre nesten 2/3 av kreftlegemidlene som har vært behandlet i system for Nye metoder av Beslutningsforum. Noen få har fått et endelig nei på grunn av manglende effekt, og noen har fått et midlertidig nei der en forhandler med legemiddelfirmaet om prisen. Selv om det er vanskelig å skaffe til veie god og sammenlignbar statistikk for faktisk bruk av nye kreftlegemidler på tvers av land, er det nylig lagt frem to studier som viser at Norge ikke er noen sinke. Direktør Thomas Allvin fra EFPIA (www.efpia.eu) la i oktober frem IMS rapporten fra 2015, som viste hvordan en rekke nye legemidler ble tatt i bruk i Europa. Denne rapporten viste at Norge var det landet i Europa hvor disse nye legemidler i størst grad ble tatt i bruk. Den svenske onkologen Nils Wilking la på den store internasjonale kreftkonferansen i Chicago frem en annen studie som bekrefter dette bildet. Han sier til Dagens Medisin (15. juni 2017) "I Norge er bruken av kreftlegemidler økt når man ser på bruken av de mest nylig godkjente legemidlene. Denne bruken er relativt sett høyere i Norge enn i Sverige. Norge er i front når det gjelder bruken av dem."
     
  2. Er det mulig med et hurtigspor som i EU? Ja, og Norge er en del av hurtigsporet. Men det handler om markedsføringstillatelsen. Det er fortsatt det enkelte land eller helsesystem som bestemmer om de skal ta i bruk en behandlingsmetode. Da må dokumentert effekt vurderes opp mot pris. Legemiddelindustrien ønsker ikke åpenhet om priser og vilkår. De vil ha hemmelige avtaler med hver enkelt kjøper. Dermed kan vi ikke basere oss på denne type vurderinger som er gjort av andre, fordi vi kjenner ikke hvilke priser og vilkår de er tilbudt. Vi må derfor gjøre våre egne vurderinger. Her har industrien et stort ansvar både for å levere dokumentasjon og for hvor lang tid forhandlingene om pris tar.
     
  3. Fører Nye Metoder og felles beslutninger mellom de fire regionale helseforetakene gjennom Beslutningforum til at vi får en todelt helsetjeneste i Norge? Nei, det er det motsatte. Nye Metoder fører til at vi (pasienter) får lik tilgang til behandlingsmulighetene i hele landet. Det fører også til at vi får ned prisene på legemidlene slik at vi kan hjelpe flere pasienter og at behandlingsmetoder vurderes med utgangspunkt i de samme prioriteringskriteriene. Disse er vedtatt av Stortinget. Som kreftlegen Alexander Fosså skriver i Aftenposten 9/7-17: "Beslutningsforum og underliggende instanser ble etablert for å vurdere effekter og kostnader nettopp for å unngå skjevheter mellom sykehus og pasientgrupper. Dette sikrer likhet og reduserer grad av todeling."
     
  4. Er alt perfekt i Norge? Nei. Ordningen Nye Metoder  er etablert i 2013 , hovedlinjene beskrives i Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, Legemiddelmeldingen og sist prioriteringsmeldingen  som nylig ble vedtatt av Stortinget. Det er etablert en unntaksregel fra bestemmelsen om at metoder ikke skal tas i bruk til nye pasienter i norske sykehus mens en metodevurdering pågår. Forutsetningen er at pasienten skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig. . Det er mulig med kontinuerlig forbedring og det jobbes det med. Blant annet er det lagt til rette for å fange opp nye metoder tidlig gjennom metodevarslingssystemet, slik at metodevurderingene og dialogen med industrien kan igangsettes så raskt som mulig. Det kan også være behov for å differensiere ytterligere mellom ulike metodevurderinger, og det er viktig å sikre mest mulig lik bruk av unntaksreglene mellom sykehusene.

    Norge har gode resultater på overlevelse på kreft. Vi har innført pakkeforløp som sikrer pasienter med mistanke om kreft raskere og likere oppfølging i sykehus, og Norge er og skal være et land som tilbyr moderne kreftbehandling. Det skal staten betale for og vi skal prioritere etter demokratisk vedtatte prinsipper og systemer.

9 kommentarer

Ann-Kristin Hageløkken

12.07.2017 kl.07:51

Blir usigelig lei meg når ministeren for helse ikke kan innse at systemet for nye metoder og systemer ikke virker slik kanskje intensjonen var;

1. Nye og som regel bedre legemidler tar lang tid på å bli godkjent i Norge pga hva? System, stort arbeidspress?

2. Legemiddelindustrien er de som forsker, utviklet, tester og prøver ut nye avanserte legemidler. Uten at de kan få betalt for dette, vil de slutte. Og hva da kjære Helseminister? Vil du og det offentlige overta utviklingen av nye legemidler? Det er alternativ kost.

3. Hvorfor ha slik tro på at byråkratiet og systemer løser utfordringene? Hvorfor ikke gi de med kompetanse og som behandler pasientene muligheten til å ta avgjørelsen på hvilken behandling den enkelte pasient har behov for? De offentlig ansatte legene i dag blir ikke gitt den muligheten og lider under dette.

4. Pakkeløpet er bra, men har den svakhet at diagnosen avgjør behandling og ikke pasienten. Pasientene har forskjellig utbytte av behandlingen, og pakkeløpet tar ikke hensyn til det. Bedre diagnostiske verktøy er det som trengs, og vil gjøre behandlingen mer differensiert og rimeligere.

Finn Helge Quist

12.07.2017 kl.08:38

Høie`fremstår som systemets fremste forsvarer. Et system som er ansvarlig for at hele 6 nye behandlinger for myelomatose har sittet fast i sirup, mens de samme behandlingene er godkjent allerede i de fleste andre land. Det er mange lignende eksempler for andre diagnoser. Med dette forsvar i hans blogg, har Høie gjort dette lett for meg/oss. Jeg kan enkelt plukke hans argumentasjon i filler, og skal også gjøre det. Jeg skal bruke et par dager på å formulere et grundig og faktabasert tilsvar, for så å få dette ut i pressen. Høie som systemets fremste forsvarer, skal ikke slippe unna med dette forsøket på bortforklaringer. Faktum er faktum, det går sent, og Høie har ikke innført et eneste tiltak for å gjøre det raskere. Ikke ett eneste.

møring

12.07.2017 kl.09:32

At ett legemiddel er godkjent er ikke det samme som at det blir tatt i bruk i offentlig eller privat helsetjeneste, heller ikke i andre land. Det betyr rett og slett at det "kan" taes i bruk om man er villig til å betale.

ingrid

12.07.2017 kl.10:17

Høie er ingen god helseminister, han sier alltid, når

enda en feil kommer ut i media: "Slik skal vi ikke ha

det" og så, ferdig med saken. Ingenting skjer. Å være

syk i Norge må lønne seg, ellers blir du ikke hjulpet.

Slik er Norge blitt, dessverre, men når man skriver om

sannheten, blir man slettet. For et falskt land Norge

har blitt. Heldigvis er det snart valg. Penger er det

eneste som er viktig for storpartiene. Syke mennesker

bryr de seg ikke om, ellers hadde vi aldri hatt noen

helsekø, andre europ. land har ikke folk som dør i

ventekø, det er på tide å skrive mye om dette i media

i utlandet, fordi våre selvgode politikere tåler ikke

å bli snakket dårlig om. Men fakta er fakta, folk dør

i helsekø i Norge, fordi de IKKE HAR RÅD, hvor sykt er

det. Bare slett, jeg skriver til utenlandsk media,

Sveits, Tyskland osv. for DETTE skal alle få vite,

Norge er ikke et bra land, Norge er et grådig land.

Og DET skal ikke bortforklares. Mer dere sletter, mer

skriver vi til utlandet, selv om de allerede vet

mye og ler av "et av verdens rikeste land", som lar

sine eldre og syke bo og spiser verre enn en kriminell

i fengsel. Det er bare noe av det som er feil.

inger

12.07.2017 kl.10:24

Til Quist, flott at du gjør dette. Gleder meg til å

lese det du vil skrive. Høie er flink til å bortfor-

klare. Men å gjøre noe riktig, i steden for bare å

snakke, det klarer han ikke. Ellers hadde vi aldri hatt

dette problemet. La syke folk få koste hva sykdommen

koster, så enkelt er det. Man kan IKKE tjene på syke

mennesker. Og INGEN skulle måtte dø i ventekø. Men

det gjør man i Norge, en stor skam. Se på Tyskland el.

Sveits, DE klarer det, og de har ikke bare 5 mill.

innbyggere. Vil man så kan man.

Skvatt

12.07.2017 kl.12:14

Altfor dyrt! Verdas rikaste land hev ikkje råd til slikt noko. Men det er ikkje so farlegt, for hugs at me i alle høve er best i verda og at lækjarhandsaminga i Noreg er beitre enn i alle andre land. Det skjønar lukkelegvis ministar Høge au. Jau!

merete

12.07.2017 kl.14:17

"Best i verden", vi vet jo alle at det bare er skryt !

Jeppe

17.07.2017 kl.02:46

Hvorfor ikke være ærlige og innrømme at myndighetene helst ikke vil bruke millioner på å la dødsdømte får noen måneder ( av og til litt mer) ekstra når de neppe blir skattebetalere igjen?

Dette blablabla-innpakningspapiret deres lurer ikke noen.

Dukker det opp en medisin så god at mange kan jobbe en stund til, da blir den nok tatt i bruk.

Utover det vil jeg igrunnen bare ha sagt at dere politikere, byråkrater og disse " ekspertene" i beslutningsforumet selvsagt må gå foran med godt eksempel og IKKE bruke disse medisinene til dere selv eller deres nærmeste, når dere ikke unner folket dem. :) Det er jo en selvfølge, ikke sant?

Kjell O.Skavdal

24.07.2017 kl.08:35

Inger,Skvatt,Merete og Jeppe skriver fra hjertet! De gir sine kommentarer til Helseministerens blogg der han forsvarer Beslutningsforum. Jeg vil ikke bruke ordet bortforklaringer, han serverer nok fakta. Men det er når det kommer ned på individnivå det blir så galt. Min søster og min far som ikke fikk den medisinen! Fremfor at folk reiser til tvilsomme klinikker på kontinentet burde det finnes en løsning for bruk av klart virksomme medikamenter her hjemme betalt av det offentlige, gjerne i samarbeid med medikamenindustrien. Vet det finnes en kronglete vei,men da må du være så heldig å kjenne lege el.sykehus som er pro.

Skriv en ny kommentar

hits