Mer penger til helse, men også mer helse for pengene

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Mange vil utrope helse som en vinner når statsbudsjettet legges frem 12. oktober. Men i et strammere budsjett må også vi prioritere hardt. Det er fordi vi vil bruke pengene der de gir mest mulig helse for flest mulig. Da må noen gamle ordninger ut, for å gi rom for noe som er bedre.

Politikken har virket og økonomien er i bedring. Ledigheten går ned, veksten går opp og flere får jobb. Når økonomien skyter fart, må staten gi mindre gass. For å trygge velferden må vi fortsette å modernisere og omstille. Det gjelder også helsetjenesten.

Norge er i en omstillingsfase. Regjeringens viktigste oppgave å legge til rette for at norsk økonomi får flere ben å stå på, slik at flere av oss kommer i jobb og at det skapes flere nye jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke som lever av statsbudsjettet.

Den norske helsetjenesten er på internasjonalt toppnivå. Det skal den fortsatt være, og alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Derfor har regjeringen prioritert å bruke penger på sykehusene for å gi flere god behandling i den offentlige helsetjenesten.

Vi øker pasientbehandlingen og reduserer ventetidene. Vi har sagt ja til igangsetting av nye sykehus, samt ombygging, modernisering og oppgradering av eksisterende bygg. Det er kjent at regjeringen i neste års budsjett har bevilget penger blant annet til nytt sykehus i Drammen, nytt klinikkbygg på OUS Radiumhospitalet og utbygging av Haugesund sjukehus.  

 

Ineffektive ordninger forsvinner og vi reduserer byråkrati

For å finansiere satsingene, må vi prioritere. Vi faser ut gamle ordninger som ikke gir den effekten vi ønsker, fjerner tidstyver og effektiviserer der vi kan.

I 2015 og 2016 har vi tatt ut enkelte produkter fra blåreseptordningen for medisinsk forbruksmateriell, fordi det ikke regnes som nødvendige utgifter til behandling av sykdom.

Fra 1. januar 2016 ble det mulig for norske apotek å etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. Endringene gjør det mulig å få tilsendt reseptbelagte legemidler som enten hentes på posten eller leveres hjem på døren.

Frikort egenandelstak 2 ble automatisert fra 1. januar 2017. Om lag 300 000 brukere slipper å samle på kvitteringer for betalte egenandeler og sende dem inn til Helfo.

Vi har forenklet ordningen for å dekke pasienters reiseutgifter, blant annet gjennom en standardsats, færre dokumentasjonskrav og en enkel nettløsning.

Vi har samlet fagmiljøer som arbeider innenfor samme eller lignende områder. Antall etater under Helse- og omsorgsdepartementet er redusert fra 15 til 11.

Veksten i årsverk innenfor helseforvaltningen er stoppet opp, og forvaltningen er blitt mer effektiv. Det er bare høyt prioriterte områder som IKT som gis anledning til å vokse.

 

Vi fortsetter ryddingen

Nå er tiden kommet til den vilkårlige bidragsordningen for legemidler utenfor blå resept. Den er en overlevning fra tiden før vi innførte blåreseptordningen.

Bidragsordningen er generell og ikke rettet mot bestemte legemidler eller pasientgrupper. Det er derfor tilfeldig hvem som får støtte gjennom ordningen og til hvilke legemidler. Det er heller ikke alle legemidlene som har dokumentert effekt for sykdommen eller tilstanden de brukes ved. Slik kan vi ikke ha det.

Nå skal alle legemidler metodevurderes. Det betyr at når folketrygden dekker utgifter til legemiddelbehandling i blåreseptordningen, vet vi at nytten står i forhold til ressursbruk og alvorligheten til sykdommen som behandles.

For at pasientene ikke skal rammes hardt av denne endringen, skal vi uansett finne overgangsordninger for dem med svært store utgifter.

Fra juni 2016 til juni 2017 fikk vel 3500 personer støtte gjennom denne ordningen som kostet til sammen 30 millioner kroner.

 

Mer til e-helse og forebygging

På den andre siden kommer vi til å investere mye i e-helse som gjør det mulig å både fjerne tidstyver og gi bedre helsetjenester

Vi prioriterer å skape pasientenes netthelsetjeneste. I fremtiden skal det være like enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, som det i dag er å bruke nettbank. Det vil gjøre hverdagen enklere for pasientene og fjerne tidstyver for helsepersonell.

Vi har allerede på plass blant annet tilgang til egen sykehusjournal (foreløpig for Vest og Nord), tilgang til å se og endre egne sykehusavtaler ("Alle møter" i Vest), ny elektronisk løsning for refusjon av pasientreiser, digitale dialogtjenester for e-konsultasjon med helse- og omsorgstjenesten og alle kan krysse av for ønske om å være organdonor, som blir tilgjengelig for helsepersonell via kjernejournal ? for å nevne noe

Vi skal fortsette satsingen på velferdsteknologi for å bidra til at folk kan bo hjemme lenger. I 2017 har over 200 kommuner fått støtte til innføring og implementering av velferdsteknologi.

Vi må ikke bare bli bedre til å behandle sykdom, vi må også forhindre at folk blir syke. Vaksine er et godt eksempel på forebygging. Snart tre år etter at rotavirusvaksinen ble innført, har ni av ti spedbarn blitt vaksinert mot rotavirus.

Andelen av barn under fem år behandlet for magetarminfeksjon på sykehus, som fikk påvist rotavirus, gikk ned med 86 prosent i 2016 sammenlignet med et gjennomsnitt i perioden 2014-2015. Bare tenk hva det betyr av reduserte utgifter for helsetjenesten, sykefravær for foreldrene, men selvsagt mest for bedre helse for barna.

 

Utnytte hver krone riktig

Det eneste som er sikkert om de kommende statsbudsjettene, er at rammene blir stadig trangere. Veksten i oljepengebruken avtar. For å møte utfordringen i fremtiden, er det helt nødvendig at vi finner nye måter å organisere helsetjenestene på. Her er pakkeforløp for kreft et godt eksempel på en ny måte å jobbe på som ikke koster mye penger, men som gir bedre helsehjelp til pasientene. Det er pasientens helsetjeneste i praksis

Fordi vi blir flere eldre og vi kan hjelpe flere vil helse fortsatt prioriteres i årene fremover. Men mer penger alene kan ikke gjøre helsetjenesten vår bærekraftig. Vi må også bruke de pengene vi har bedre.

 

Er du usikker på hva du skal stemme?

Dette er til deg som lurer på hvilken side av politikken du skal velge i årets valg.

Høyre, FrP, Krf og Venstre har vist at vi kan samarbeide og finne gode løsninger for skolen, helsetjenestene, samferdselen og eldreomsorgen. Vi har håndtert et stort oljeprisfall og en krevende flyktningkrise.

Vi har mer vi ønsker å gjøre!

Med Høyre får du tidlig innsats i skolen, kortere helsekøer, satsning på flere arbeidsplasser og et styrket forsvar og beredskap.

Meningsmålingene viser nå at valget står mellom trygg ledelse med Erna, eller et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Senterpartiet.

Dersom det blir regjeringsskifte, vil Rødt og Miljøpartiet de Grønne ha avgjørende innflytelse på politikken. En regjering trenger nemlig flertall for sin politikk og sine budsjetter.

Det betyr at Arbeiderpartiet må bli enig med SV om hvor mye de skal øke skattene med. Senterpartiet må bli enig med Miljøpartiet de Grønne om vei og samferdselspolitikk. Arbeiderpartiet må bli enig med Rødt om privat barnehager. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet må forhandle rammebetingelsene for oljenæringen med partier som ønsker en styrt avvikling av norsk oljeindustri.

 Arbeiderpartiet, SV, MDG, SV og Rødt har aldri samarbeidet før, og ingen vet om de kan samarbeide.

 Jeg mener at tiden ikke er inne for politiske eksperimenter.

 La oss ikke overlate styringen til et alternativ som er uprøvd og uklart.

Nå er optimismen tilbake i Norge. Ledigheten går ned og det skapes flere jobber. Det gir mer velferd, og vi kan gjøre mer for de som trenger det mest.

Men omstillingen av norsk økonomi må fortsette. Vi må fortsette å styrke velferden.

Vi ber om fire nye år for å gjøre mer av det som virker.

Et godt liv etter kreften

Kreftfri betyr ikke nødvendigvis at du er frisk. Derfor vil Høyre innføre bedre oppfølging av kreftpasienter etter endt sykehusbehandling.

Flere overlever kreft enn tidligere - og flere kan leve lenge med kreft enn tidligere. Ingenting er mer oppløftende enn det. Men vi må ikke glemme alle de tusen som står igjen etter kreftbehandlingen. For selv om du er ferdig med behandlingen. Ja, selv om du er erklært kreftfri, kan det være at kroppen ikke fungerer som før.

En som har fått føle på det, og som har skrevet om sine erfaringer, er Rita Lønn Hammer.

Hun fikk magekreft i 2014. I dag er hun kreftfri, men som hun selv skriver, så hun fortsatt ikke frisk. Senskadene har meldt seg, hun sliter med smerter og lavt energinivå.

Rita sier hun er takknemlig for at det finnes en kreftkoordinator i hennes kommune som har «gjort alt for meg». Likevel ser hun store mangler. Behandlingen hennes innebar blant annet å operere bort magesekken, likevel fikk hun ikke oppfølging med tanke på hva hun bør gjøre med ernæring. Slik du får om du tar en slankeoperasjon.

Hun har selv måttet ta initiativ til å ta en blodprøve fordi hun ikke følte seg bra. Hun savner det livet hun hadde før kreften tok henne. Å trene, være sosial ? spise god mat på restaurant uten å bli dårlig. Jeg vil gjerne takke Rita for at hun orker å skrive om hvordan hun har det ? til tross for hvordan hun har det. At hun lar oss få et innblikk i sin hverdag, slik at vi vet litt mer om hva vi må endre på for å gjøre den bedre.

Pakkeforløp hjem

Kreft rammer 30.000 mennesker i Norge hvert år. 200.000 lever i dag med en kreftsykdom.  Å bli rammet av kreft gir en dramatisk livsendring for pasienter og pårørende. Bedre kreftoppfølging vil gi veldig mange et bedre liv når kreftcellene er borte.

Før forrige valg lovet Høyre å innføre pakkeforløp for kreftbehandling. Ideen var å sikre kort vei fra prøvetaking til diagnose og behandling. Pasientene skulle ha en person å forholde seg, og de skulle få informasjon hele veien. Det er nå innført 28 pakkeforløp som dekker nær 80 prosent av kreftpasientene. Resultatene har vært fantastiske. Ventetiden er redusert med 2 uker. Færre står i helsekø for behandling.

Pakkeforløp for kreft er rett og slett en suksess. Vi kan lese historier om pasienter som kjøper champagne til legene sine fordi de er så fornøyde. Pakkeforløp for kreft er å skape pasientenes helsetjeneste i praksis.

Men Høyre er ikke ferdig. Det er lett å forestille seg hvor maktesløs man føler seg når man er definert "frisk", men likevel ikke får sitt gamle liv tilbake. Derfor vil Høyre nå ta pakkeforløp et steg videre, og sikre oppfølging helt hjem ? i første omgang for kreftpasienter.

Pakkeforløp Hjem skal hjelpe tidligere kreftpasienter til å leve med fysiske og psykiske ettervirkninger. Det skal være et koordinert oppfølgingstilbud hvor vi ser hele mennesket i deres individuelle livssituasjon. Sykehus, kommuner og NAV skal samarbeide med pasienten og pårørende, og kartlegge medisinske behov, rehabiliteringsbehov, psykososiale behov og andre støttebehov. Når dette er avklart blir det foreslått et tilbud skreddersydd for den enkelte. Prinsippet skal være: «Ingen beslutninger om meg, uten meg».

Mestre livet

Vi har et godt velferdssamfunn, men det er ikke alltid like bra til å gi et godt tilbud til mennesker som har en helsetilstand det er vanskelig å definere. Hva skal vi kalle det når du er kreftfri, men ikke egentlig frisk, og heller ikke egentlig syk?

Jeg er glad for at Kreftforeningen jubler over Høyres forslag. De har kjempet i mange år for å få mer oppmerksomhet og bedre tilbud for pasienter når kreftbehandlingen er over. Vi skal være glade for arbeidet Kreftforeningen gjør med å fremme ideer som gjør norsk helsetjeneste bedre. 

Vi har gjort store medisinske fremskritt, og vi har gjort store fremskritt i å tilby den beste behandlingen vi kan gi raskest mulig. Nå skal vi bli bedre på å gi tidligere kreftsyke muligheten til å mestre det nye livet. Det lover Høyre.

I Harstad forrige uke møtte jeg flotte Olga Marie. Hun er i dag kreftfri fra brystkreft og fortalte meg om viktigheten av bedre oppfølging for både kreftpasienter og de pårørende. 

Det er ikke riktig at legemidler ikke blir tatt i bruk på grunn av politisk og byråkratisk sommel

Finn Helge Quist hevder i et blogginnlegg at nye kreftlegemidler ikke tas i bruk på grunn av politisk og byråkratisk sommel. Quist skriver at medikamenter og behandlinger som Nye Metoder har til vurdering til bruk ved offentlige sykehus, allerede er vurdert og gitt markedsføringstillatelse i Europa og i USA.

 

Det stemmer at legemidlene har fått markedsføringstillatelse. Men etter at de har fått markedsføringstillatelse må hvert enkelte land bestemme om de skal tas i bruk. Da må dokumentert effekt vurderes opp mot pris. Dette er ikke unikt i Norge, slik er det også i andre land. Markedsføringstillatelsen er felles for EU- og EØS-landene, men beslutningen om finansiering er hvert enkelt lands beslutning.

 

Legemiddelindustrien ønsker ikke åpenhet om priser og vilkår. De vil ha hemmelige avtaler med hver enkelt kjøper. Dermed kan vi ikke basere oss på vurderinger som er gjort av andre, fordi vi ikke kjenner til hvilke priser og vilkår de er tilbudt. Vi må derfor gjøre våre egne vurderinger. Her har industrien et stort ansvar både for å levere dokumentasjon og for hvor lang tid forhandlingene om pris tar.

 

Norge har etablert Nye metoder som avgjør hvilke behandlingsmetoder og legemidler som skal innføres i sykehusene våre. Dette skal sikre likebehandling i hele landet. I flere andre europeiske land forhandler myndighetene per landsdel eller per sykehus. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at behandlingen er tilgjengelig for alle pasienter i et land, selv om behandlingen tilbys i landet. Slik skal vi ikke ha det i Norge.

 

Quist skriver i sitt innlegg at dagens ordning ikke oppfyller dette og trekker fram flere eksempler på legemidler som han hevder ikke er tatt i bruk grunnet politisk og byråkratisk sommel. Eksemplene nedenfor viser at det ikke er helt riktig.

 

Daratumab (Darzalex): 3. linjebehandling

Metodevurdering ble levert fra Statens Legemiddelverk 22.06.2017. Beslutning er enda ikke fattet.

Legemiddelfirmaet brukte 175 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 261 dager på saksbehandlingen. 45 dager var i påvente av ytterligere opplysninger fra legemiddelfirmaet og i 14 dager var rapporten til gjennomlesning hos firmaet. Legemiddelverket brukte derfor i realiteten 202 dager på saksbehandlingen.

 

Ixazomib (Ninlaro):

Metodevurderingen ble levert fra Statens Legemiddelverk 18.07.2017. Beslutning er enda ikke fattet.

Legemiddelfirmaet brukte 316 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 207 dager på saksbehandlingstiden. 30 dager var i påvente av ytterligere dokumentasjon fra legemiddelfirmaet. Legemiddelverket brukte derfor i realiteten 177 dager på saksbehandlingen.

 

Daratumab (Darzalex): 2. linjebehandling i kombinasjon

Metodevurderingen er ikke ferdigstilt.

Legemiddelfirmaet brukte 127 dager på å sende inn dokumentasjon. Dokumentasjonen ble sendt inn 4. juli 2017.

 

Carfilzomib (Kyprolis):

Første vurdering ble levert fra Statens Legemiddelverk 8. juli 2016. Legemiddelet fikk nei i beslutningsforum 26. september 2016.

Legemiddelfirmaet brukte 240 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 217 dager på saksbehandlingen.

 

Andre vurdering ble levert 6. juli 2017 fra Statens Legemiddelverk. Her er beslutningen enda ikke fattet. Legemiddelfirmaet brukte 252 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 198 dager på saksbehandlingen, hvorav 22 dager var i påvente av ytterligere opplysninger fra produsent. Her overhold Legemiddelverket derfor i praksis saksbehandlingstiden.

 

Elotuzumab (Empliciti):

Metodevurdering ble levert fra Legemiddelverket 14.12.2016. Legemiddelet fikk nei i Beslutningsforum 27.02.2017.

Legemiddelfirmaet brukte 63 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 183 dager på saksbehandlingen.

 

Jeg er helt enig med Quist i at for flere av disse legemidlene har prosessen tatt for lang tid. Det har både myndighetene og legemiddelindustrien et ansvar for. Legemiddelfirmaene har brukt mellom 63 og 316 dager på å sende inn dokumentasjon. Dette er en del av årsaken til tidsbruken fra legemidlene får markedsføringstillatelse til en beslutning tas.

 

Vi har satt 180 dager som målsetningen for saksebahandlingstiden i Legemiddelverket. Eksemplene over viser at vi ikke alltid klarer det. Det er jeg ikke fornøyd med, og jeg forstår godt at dette oppleves svært fortvilende for pasientene og deres familier.

 

Vi vet at Norge ikke er en sinke når det gjelder å ta i bruk nye metoder og nye kreftlegemidler. Vi jobber likevel med å gjøre dette enda raskere enn i dag. I Legemiddelverket og ved Folkehelseinstituttet jobber de med å effektivisere metodevurderingene. Saksbehandlingskapasiteten i Legemiddelverket har blitt styrket som følge av utviklingen av Nye Metoder og jeg vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere styrking. Jeg vil også se på muligheten for at nye og banebrytende legemidler, der det foreligger dokumentasjon, kan prioriteres hos Statens legemiddelverk.

 

Men det er ikke tilstrekkelig at de offentlige etatene arbeider raskt. Som eksemplene viser, bruker industrien tid på å levere nødvendig dokumentasjon. Skal vi få dette til å gå raskere enn i dag, er det flere parter som må bidra.   

Tilgang til nye kreftlegemidler er viktig

Nettavisen og flere media har i det siste hatt ulike oppslag om pasienter som ikke har råd til å betale for nye kreftlegemidler som ikke tilbys av den offentlige helsetjenesten. Jeg forstår at folk reagerer på dette og synes det er rart at Norge ikke kan tilby den nyeste kreftbehandlingen. Det er i den sammenheng kommet flere påstander og jeg har fått mange spørsmål.  Her er mine svar på noen av påstandene:

  1. Norge er ikke en sinke i å ta i bruk nye kreftbehandlinger. Det er faktisk slik at helseregionene har sagt ja til å innføre nesten 2/3 av kreftlegemidlene som har vært behandlet i system for Nye metoder av Beslutningsforum. Noen få har fått et endelig nei på grunn av manglende effekt, og noen har fått et midlertidig nei der en forhandler med legemiddelfirmaet om prisen. Selv om det er vanskelig å skaffe til veie god og sammenlignbar statistikk for faktisk bruk av nye kreftlegemidler på tvers av land, er det nylig lagt frem to studier som viser at Norge ikke er noen sinke. Direktør Thomas Allvin fra EFPIA (www.efpia.eu) la i oktober frem IMS rapporten fra 2015, som viste hvordan en rekke nye legemidler ble tatt i bruk i Europa. Denne rapporten viste at Norge var det landet i Europa hvor disse nye legemidler i størst grad ble tatt i bruk. Den svenske onkologen Nils Wilking la på den store internasjonale kreftkonferansen i Chicago frem en annen studie som bekrefter dette bildet. Han sier til Dagens Medisin (15. juni 2017) "I Norge er bruken av kreftlegemidler økt når man ser på bruken av de mest nylig godkjente legemidlene. Denne bruken er relativt sett høyere i Norge enn i Sverige. Norge er i front når det gjelder bruken av dem."
     
  2. Er det mulig med et hurtigspor som i EU? Ja, og Norge er en del av hurtigsporet. Men det handler om markedsføringstillatelsen. Det er fortsatt det enkelte land eller helsesystem som bestemmer om de skal ta i bruk en behandlingsmetode. Da må dokumentert effekt vurderes opp mot pris. Legemiddelindustrien ønsker ikke åpenhet om priser og vilkår. De vil ha hemmelige avtaler med hver enkelt kjøper. Dermed kan vi ikke basere oss på denne type vurderinger som er gjort av andre, fordi vi kjenner ikke hvilke priser og vilkår de er tilbudt. Vi må derfor gjøre våre egne vurderinger. Her har industrien et stort ansvar både for å levere dokumentasjon og for hvor lang tid forhandlingene om pris tar.
     
  3. Fører Nye Metoder og felles beslutninger mellom de fire regionale helseforetakene gjennom Beslutningforum til at vi får en todelt helsetjeneste i Norge? Nei, det er det motsatte. Nye Metoder fører til at vi (pasienter) får lik tilgang til behandlingsmulighetene i hele landet. Det fører også til at vi får ned prisene på legemidlene slik at vi kan hjelpe flere pasienter og at behandlingsmetoder vurderes med utgangspunkt i de samme prioriteringskriteriene. Disse er vedtatt av Stortinget. Som kreftlegen Alexander Fosså skriver i Aftenposten 9/7-17: "Beslutningsforum og underliggende instanser ble etablert for å vurdere effekter og kostnader nettopp for å unngå skjevheter mellom sykehus og pasientgrupper. Dette sikrer likhet og reduserer grad av todeling."
     
  4. Er alt perfekt i Norge? Nei. Ordningen Nye Metoder  er etablert i 2013 , hovedlinjene beskrives i Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, Legemiddelmeldingen og sist prioriteringsmeldingen  som nylig ble vedtatt av Stortinget. Det er etablert en unntaksregel fra bestemmelsen om at metoder ikke skal tas i bruk til nye pasienter i norske sykehus mens en metodevurdering pågår. Forutsetningen er at pasienten skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig. . Det er mulig med kontinuerlig forbedring og det jobbes det med. Blant annet er det lagt til rette for å fange opp nye metoder tidlig gjennom metodevarslingssystemet, slik at metodevurderingene og dialogen med industrien kan igangsettes så raskt som mulig. Det kan også være behov for å differensiere ytterligere mellom ulike metodevurderinger, og det er viktig å sikre mest mulig lik bruk av unntaksreglene mellom sykehusene.

    Norge har gode resultater på overlevelse på kreft. Vi har innført pakkeforløp som sikrer pasienter med mistanke om kreft raskere og likere oppfølging i sykehus, og Norge er og skal være et land som tilbyr moderne kreftbehandling. Det skal staten betale for og vi skal prioritere etter demokratisk vedtatte prinsipper og systemer.

hits