Et godt liv etter kreften

Kreftfri betyr ikke nødvendigvis at du er frisk. Derfor vil Høyre innføre bedre oppfølging av kreftpasienter etter endt sykehusbehandling.

Flere overlever kreft enn tidligere - og flere kan leve lenge med kreft enn tidligere. Ingenting er mer oppløftende enn det. Men vi må ikke glemme alle de tusen som står igjen etter kreftbehandlingen. For selv om du er ferdig med behandlingen. Ja, selv om du er erklært kreftfri, kan det være at kroppen ikke fungerer som før.

En som har fått føle på det, og som har skrevet om sine erfaringer, er Rita Lønn Hammer.

Hun fikk magekreft i 2014. I dag er hun kreftfri, men som hun selv skriver, så hun fortsatt ikke frisk. Senskadene har meldt seg, hun sliter med smerter og lavt energinivå.

Rita sier hun er takknemlig for at det finnes en kreftkoordinator i hennes kommune som har «gjort alt for meg». Likevel ser hun store mangler. Behandlingen hennes innebar blant annet å operere bort magesekken, likevel fikk hun ikke oppfølging med tanke på hva hun bør gjøre med ernæring. Slik du får om du tar en slankeoperasjon.

Hun har selv måttet ta initiativ til å ta en blodprøve fordi hun ikke følte seg bra. Hun savner det livet hun hadde før kreften tok henne. Å trene, være sosial ? spise god mat på restaurant uten å bli dårlig. Jeg vil gjerne takke Rita for at hun orker å skrive om hvordan hun har det ? til tross for hvordan hun har det. At hun lar oss få et innblikk i sin hverdag, slik at vi vet litt mer om hva vi må endre på for å gjøre den bedre.

Pakkeforløp hjem

Kreft rammer 30.000 mennesker i Norge hvert år. 200.000 lever i dag med en kreftsykdom.  Å bli rammet av kreft gir en dramatisk livsendring for pasienter og pårørende. Bedre kreftoppfølging vil gi veldig mange et bedre liv når kreftcellene er borte.

Før forrige valg lovet Høyre å innføre pakkeforløp for kreftbehandling. Ideen var å sikre kort vei fra prøvetaking til diagnose og behandling. Pasientene skulle ha en person å forholde seg, og de skulle få informasjon hele veien. Det er nå innført 28 pakkeforløp som dekker nær 80 prosent av kreftpasientene. Resultatene har vært fantastiske. Ventetiden er redusert med 2 uker. Færre står i helsekø for behandling.

Pakkeforløp for kreft er rett og slett en suksess. Vi kan lese historier om pasienter som kjøper champagne til legene sine fordi de er så fornøyde. Pakkeforløp for kreft er å skape pasientenes helsetjeneste i praksis.

Men Høyre er ikke ferdig. Det er lett å forestille seg hvor maktesløs man føler seg når man er definert "frisk", men likevel ikke får sitt gamle liv tilbake. Derfor vil Høyre nå ta pakkeforløp et steg videre, og sikre oppfølging helt hjem ? i første omgang for kreftpasienter.

Pakkeforløp Hjem skal hjelpe tidligere kreftpasienter til å leve med fysiske og psykiske ettervirkninger. Det skal være et koordinert oppfølgingstilbud hvor vi ser hele mennesket i deres individuelle livssituasjon. Sykehus, kommuner og NAV skal samarbeide med pasienten og pårørende, og kartlegge medisinske behov, rehabiliteringsbehov, psykososiale behov og andre støttebehov. Når dette er avklart blir det foreslått et tilbud skreddersydd for den enkelte. Prinsippet skal være: «Ingen beslutninger om meg, uten meg».

Mestre livet

Vi har et godt velferdssamfunn, men det er ikke alltid like bra til å gi et godt tilbud til mennesker som har en helsetilstand det er vanskelig å definere. Hva skal vi kalle det når du er kreftfri, men ikke egentlig frisk, og heller ikke egentlig syk?

Jeg er glad for at Kreftforeningen jubler over Høyres forslag. De har kjempet i mange år for å få mer oppmerksomhet og bedre tilbud for pasienter når kreftbehandlingen er over. Vi skal være glade for arbeidet Kreftforeningen gjør med å fremme ideer som gjør norsk helsetjeneste bedre. 

Vi har gjort store medisinske fremskritt, og vi har gjort store fremskritt i å tilby den beste behandlingen vi kan gi raskest mulig. Nå skal vi bli bedre på å gi tidligere kreftsyke muligheten til å mestre det nye livet. Det lover Høyre.

I Harstad forrige uke møtte jeg flotte Olga Marie. Hun er i dag kreftfri fra brystkreft og fortalte meg om viktigheten av bedre oppfølging for både kreftpasienter og de pårørende. 

Det er ikke riktig at legemidler ikke blir tatt i bruk på grunn av politisk og byråkratisk sommel

Finn Helge Quist hevder i et blogginnlegg at nye kreftlegemidler ikke tas i bruk på grunn av politisk og byråkratisk sommel. Quist skriver at medikamenter og behandlinger som Nye Metoder har til vurdering til bruk ved offentlige sykehus, allerede er vurdert og gitt markedsføringstillatelse i Europa og i USA.

 

Det stemmer at legemidlene har fått markedsføringstillatelse. Men etter at de har fått markedsføringstillatelse må hvert enkelte land bestemme om de skal tas i bruk. Da må dokumentert effekt vurderes opp mot pris. Dette er ikke unikt i Norge, slik er det også i andre land. Markedsføringstillatelsen er felles for EU- og EØS-landene, men beslutningen om finansiering er hvert enkelt lands beslutning.

 

Legemiddelindustrien ønsker ikke åpenhet om priser og vilkår. De vil ha hemmelige avtaler med hver enkelt kjøper. Dermed kan vi ikke basere oss på vurderinger som er gjort av andre, fordi vi ikke kjenner til hvilke priser og vilkår de er tilbudt. Vi må derfor gjøre våre egne vurderinger. Her har industrien et stort ansvar både for å levere dokumentasjon og for hvor lang tid forhandlingene om pris tar.

 

Norge har etablert Nye metoder som avgjør hvilke behandlingsmetoder og legemidler som skal innføres i sykehusene våre. Dette skal sikre likebehandling i hele landet. I flere andre europeiske land forhandler myndighetene per landsdel eller per sykehus. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at behandlingen er tilgjengelig for alle pasienter i et land, selv om behandlingen tilbys i landet. Slik skal vi ikke ha det i Norge.

 

Quist skriver i sitt innlegg at dagens ordning ikke oppfyller dette og trekker fram flere eksempler på legemidler som han hevder ikke er tatt i bruk grunnet politisk og byråkratisk sommel. Eksemplene nedenfor viser at det ikke er helt riktig.

 

Daratumab (Darzalex): 3. linjebehandling

Metodevurdering ble levert fra Statens Legemiddelverk 22.06.2017. Beslutning er enda ikke fattet.

Legemiddelfirmaet brukte 175 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 261 dager på saksbehandlingen. 45 dager var i påvente av ytterligere opplysninger fra legemiddelfirmaet og i 14 dager var rapporten til gjennomlesning hos firmaet. Legemiddelverket brukte derfor i realiteten 202 dager på saksbehandlingen.

 

Ixazomib (Ninlaro):

Metodevurderingen ble levert fra Statens Legemiddelverk 18.07.2017. Beslutning er enda ikke fattet.

Legemiddelfirmaet brukte 316 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 207 dager på saksbehandlingstiden. 30 dager var i påvente av ytterligere dokumentasjon fra legemiddelfirmaet. Legemiddelverket brukte derfor i realiteten 177 dager på saksbehandlingen.

 

Daratumab (Darzalex): 2. linjebehandling i kombinasjon

Metodevurderingen er ikke ferdigstilt.

Legemiddelfirmaet brukte 127 dager på å sende inn dokumentasjon. Dokumentasjonen ble sendt inn 4. juli 2017.

 

Carfilzomib (Kyprolis):

Første vurdering ble levert fra Statens Legemiddelverk 8. juli 2016. Legemiddelet fikk nei i beslutningsforum 26. september 2016.

Legemiddelfirmaet brukte 240 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 217 dager på saksbehandlingen.

 

Andre vurdering ble levert 6. juli 2017 fra Statens Legemiddelverk. Her er beslutningen enda ikke fattet. Legemiddelfirmaet brukte 252 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 198 dager på saksbehandlingen, hvorav 22 dager var i påvente av ytterligere opplysninger fra produsent. Her overhold Legemiddelverket derfor i praksis saksbehandlingstiden.

 

Elotuzumab (Empliciti):

Metodevurdering ble levert fra Legemiddelverket 14.12.2016. Legemiddelet fikk nei i Beslutningsforum 27.02.2017.

Legemiddelfirmaet brukte 63 dager på å sende inn dokumentasjon. Statens Legemiddelverk brukte 183 dager på saksbehandlingen.

 

Jeg er helt enig med Quist i at for flere av disse legemidlene har prosessen tatt for lang tid. Det har både myndighetene og legemiddelindustrien et ansvar for. Legemiddelfirmaene har brukt mellom 63 og 316 dager på å sende inn dokumentasjon. Dette er en del av årsaken til tidsbruken fra legemidlene får markedsføringstillatelse til en beslutning tas.

 

Vi har satt 180 dager som målsetningen for saksebahandlingstiden i Legemiddelverket. Eksemplene over viser at vi ikke alltid klarer det. Det er jeg ikke fornøyd med, og jeg forstår godt at dette oppleves svært fortvilende for pasientene og deres familier.

 

Vi vet at Norge ikke er en sinke når det gjelder å ta i bruk nye metoder og nye kreftlegemidler. Vi jobber likevel med å gjøre dette enda raskere enn i dag. I Legemiddelverket og ved Folkehelseinstituttet jobber de med å effektivisere metodevurderingene. Saksbehandlingskapasiteten i Legemiddelverket har blitt styrket som følge av utviklingen av Nye Metoder og jeg vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere styrking. Jeg vil også se på muligheten for at nye og banebrytende legemidler, der det foreligger dokumentasjon, kan prioriteres hos Statens legemiddelverk.

 

Men det er ikke tilstrekkelig at de offentlige etatene arbeider raskt. Som eksemplene viser, bruker industrien tid på å levere nødvendig dokumentasjon. Skal vi få dette til å gå raskere enn i dag, er det flere parter som må bidra.   

Tilgang til nye kreftlegemidler er viktig

Nettavisen og flere media har i det siste hatt ulike oppslag om pasienter som ikke har råd til å betale for nye kreftlegemidler som ikke tilbys av den offentlige helsetjenesten. Jeg forstår at folk reagerer på dette og synes det er rart at Norge ikke kan tilby den nyeste kreftbehandlingen. Det er i den sammenheng kommet flere påstander og jeg har fått mange spørsmål.  Her er mine svar på noen av påstandene:

  1. Norge er ikke en sinke i å ta i bruk nye kreftbehandlinger. Det er faktisk slik at helseregionene har sagt ja til å innføre nesten 2/3 av kreftlegemidlene som har vært behandlet i system for Nye metoder av Beslutningsforum. Noen få har fått et endelig nei på grunn av manglende effekt, og noen har fått et midlertidig nei der en forhandler med legemiddelfirmaet om prisen. Selv om det er vanskelig å skaffe til veie god og sammenlignbar statistikk for faktisk bruk av nye kreftlegemidler på tvers av land, er det nylig lagt frem to studier som viser at Norge ikke er noen sinke. Direktør Thomas Allvin fra EFPIA (www.efpia.eu) la i oktober frem IMS rapporten fra 2015, som viste hvordan en rekke nye legemidler ble tatt i bruk i Europa. Denne rapporten viste at Norge var det landet i Europa hvor disse nye legemidler i størst grad ble tatt i bruk. Den svenske onkologen Nils Wilking la på den store internasjonale kreftkonferansen i Chicago frem en annen studie som bekrefter dette bildet. Han sier til Dagens Medisin (15. juni 2017) "I Norge er bruken av kreftlegemidler økt når man ser på bruken av de mest nylig godkjente legemidlene. Denne bruken er relativt sett høyere i Norge enn i Sverige. Norge er i front når det gjelder bruken av dem."
     
  2. Er det mulig med et hurtigspor som i EU? Ja, og Norge er en del av hurtigsporet. Men det handler om markedsføringstillatelsen. Det er fortsatt det enkelte land eller helsesystem som bestemmer om de skal ta i bruk en behandlingsmetode. Da må dokumentert effekt vurderes opp mot pris. Legemiddelindustrien ønsker ikke åpenhet om priser og vilkår. De vil ha hemmelige avtaler med hver enkelt kjøper. Dermed kan vi ikke basere oss på denne type vurderinger som er gjort av andre, fordi vi kjenner ikke hvilke priser og vilkår de er tilbudt. Vi må derfor gjøre våre egne vurderinger. Her har industrien et stort ansvar både for å levere dokumentasjon og for hvor lang tid forhandlingene om pris tar.
     
  3. Fører Nye Metoder og felles beslutninger mellom de fire regionale helseforetakene gjennom Beslutningforum til at vi får en todelt helsetjeneste i Norge? Nei, det er det motsatte. Nye Metoder fører til at vi (pasienter) får lik tilgang til behandlingsmulighetene i hele landet. Det fører også til at vi får ned prisene på legemidlene slik at vi kan hjelpe flere pasienter og at behandlingsmetoder vurderes med utgangspunkt i de samme prioriteringskriteriene. Disse er vedtatt av Stortinget. Som kreftlegen Alexander Fosså skriver i Aftenposten 9/7-17: "Beslutningsforum og underliggende instanser ble etablert for å vurdere effekter og kostnader nettopp for å unngå skjevheter mellom sykehus og pasientgrupper. Dette sikrer likhet og reduserer grad av todeling."
     
  4. Er alt perfekt i Norge? Nei. Ordningen Nye Metoder  er etablert i 2013 , hovedlinjene beskrives i Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, Legemiddelmeldingen og sist prioriteringsmeldingen  som nylig ble vedtatt av Stortinget. Det er etablert en unntaksregel fra bestemmelsen om at metoder ikke skal tas i bruk til nye pasienter i norske sykehus mens en metodevurdering pågår. Forutsetningen er at pasienten skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig. . Det er mulig med kontinuerlig forbedring og det jobbes det med. Blant annet er det lagt til rette for å fange opp nye metoder tidlig gjennom metodevarslingssystemet, slik at metodevurderingene og dialogen med industrien kan igangsettes så raskt som mulig. Det kan også være behov for å differensiere ytterligere mellom ulike metodevurderinger, og det er viktig å sikre mest mulig lik bruk av unntaksreglene mellom sykehusene.

    Norge har gode resultater på overlevelse på kreft. Vi har innført pakkeforløp som sikrer pasienter med mistanke om kreft raskere og likere oppfølging i sykehus, og Norge er og skal være et land som tilbyr moderne kreftbehandling. Det skal staten betale for og vi skal prioritere etter demokratisk vedtatte prinsipper og systemer.

Ildsjeler. Ikke profitører.


For noen uker siden møtte jeg Jørgen. For snart 16 år siden startet han en privat barnehage i en liten kommune. Han valgte tomten, tok med spade, hammer og sag og bygde opp lokalene. Han jobbet ett helt år uten lønn. I dag har han flere ansatte, og barna og foreldre er godt fornøyd med tilbudet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener Jørgen er en skummel velferdsprofitør.

Jeg mener han er en ildsjel. En helt som har bidratt til full barnehagedekning.

Det er også Lise Lauvik. Hun driver en privat barnehage privat barnehage i Lysbakkens hjemfylke Hordaland. Hun flyttet hjem til foreldrene sine og jobbet døgnet rundt i flere år for å få hodet over vannet. Ved en anledning har hun hatt nok penger til å ta utbytte ? da brukte hun pengene på å legge ny asfalt i barnehagen.

Uten mennesker som Jørgen og Lise, så hadde vi ikke vært i mål med full barnehagedekning. Uten dem så hadde flere måttet stå utenfor arbeidslivet mens de ventet på barnehageplass.

Venstresiden dytter ofte "store aksjeselskap" foran seg når de snakker om private aktører i velferden. Men de glemmer at mange private barnehager enten eies eller drives av slike ildsjeler.

Ta alle gode krefter i bruk

Norge har over 3200 private barnehager. Mange barnehager har dyktige ansatte og god kvalitet. De gir foreldrene den tryggheten de trenger for å si farvel til barna ved barnehageporten.

På grunn av venstresidens ideologiske skylapper er det usikkert hva som skjer med disse barnehageplassene etter valget. På sitt landsmøte vedtok SV at forbud mot profitt i velferden er ett av deres fem ultimatum for en rødgrønn regjering. Senterpartiet vedtok at de vil arbeide for et lovverk der midler til barnehagedrift ikke skal gå til utbytte. En NRK-undersøkelse viser at 9 av 17 fylkesledere i Arbeiderpartiet ønsker å forby utbytte fra barnehagene. Kun to fylkesledere er negative.

I 2011 sa Kristin Halvorsen at det ville være urimelig å ikke tillate utbytte etter den innsatsen etablererne av private barnehager hadde lagt ned. Nå har pipa fått en annen lyd.

Jeg mener det er helt meningsløst at heltene bak noe så viktig som full barnehagedekning nå blir mistenkt for å ha andre hensikter enn å drive god barnehage. For å trygge velferden vår i årene fremover må ta alle gode krefter i bruk. Om det er Jørgen, Lise eller kommunen som eier barnehagen er ikke det viktigste. Det viktigste er at barna våre går i en god barnehage og har et trygt sted å være.

Setter systemet først

Arbeiderpartiets ideologiske skylapper stopper dessverre ikke der. I Tromsø skal det Arbeiderpartistyrte byrådet fjerne pasientenes rett til selv å velge hvem som gi dem omsorgstjenester.

Steffen Peder i Tromsø har en lammende muskelsykdom. Han er koblet til respirator dag og natt. For ham er det viktig at han vet hvem som kommer på jobb og hva som skal skje. Tidligere har han ringt moren sin dag og natt fordi han har vært redd. Etter at han valgte det private selskapet Privat Omsorg Nord, ble livet bedre. I år kunne moren hans for første gang på mange år ta påskeferie. På grunn av Arbeiderpartiets ideologiske skylapper, risikerer han nå å miste sin rett til å velge tjenesteleverandør selv.

Endringene går også utover Edith Kamilla Eliassen. Hun er 80 år gammel og er rammet av Alzheimer. Flere ganger daglig kommer ansatte i Privat Omsorg Nord innom for å hjelpe henne med medisiner, påkledning, kveldsstell og morgenstell. Hvis den kommunale hjemmetjenesten hadde vært det eneste alternativet, så hadde Edith måtte flytte inn på et sykehjem i over ett år. Det ønsker hun ikke. Nå kan det være hun mister tilbudet med Privat Omsorg Nord

Jeg er opptatt av mangfold og valgfrihet i de velferdstjenestene vi har i Norge. Det er et tap for brukerne å innskrenke denne muligheten både i omsorgstjenesten og i barnehagesektoren.

Politikk skal ikke handle om systemer. Det skal handle om enkeltmennesker og deres muligheter.

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre

På Gloppen sykehjem kan beboerne sykle i sitt gamle nabolag mens de hører på musikk. Turen vekker gamle minner og får praten i gang.

 

På Hamborgstrøm Helse- og omsorgsdistrikt i Drammen har de forskjøvet middagen til senere på dagen. De eldre spiser mer og sover bedre (og slår meg i håndbak)
 

Som helseminister er det fantastisk å få reise rundt og se på alle de gode løsningene der ute, både på sykehjem og i hjemmetjenesten Jeg har besøkt mange kommuner som lykkes i å gi våre eldre en verdig hverdag.

Men dessverre vet vi at dette ikke er hverdagen til alle våre eldre.

Svikter for ofte

Vi ser og hører om eldre som ikke får i seg mat. Eldre som er overmedisinert. Eldre som ikke opplever å bli sett og møtt som enkeltmennesker med unike behov og ressurser. Det gjør siste del av livet tyngre og vanskeligere å mestre både for dem og de pårørende.

Sannheten er at det svikter for ofte med grunnleggende ting som mat, helsehjelp, aktivitet og fellesskap. Det er for store forskjeller på tjenestene mellom kommuner og innad i kommuner.

Mange regjeringer og mange helse- og omsorgsministre har forsøkt å utjevne forskjellene i eldreomsorgen. Ingen har lykkes helt. 

Dette er grunnen til at regjeringen nå har satt i gang arbeidet med en annerledes reform for eldre som heter "Leve hele livet"!

Løsningene finnes der ute!

Reformen kommer ikke ut av luften. Vi har allerede tatt mange grep for å gi våre eldre bedre tjenester.

Kommunene planlegger nå å bygge over tre ganger så mange sykehjemsplasser som da Arbeiderpartiet satt i regjering. Rekordmange ansatte i kommunene får etter- og videreutdanning. Vi utdanner flere ledere og sørger for legemiddelgjennomgang på alle sykehjem. Vi har oppfordret sykehjemmene til å forskyve middagen slik at de eldre får mat når de er sultne.

Dette legger grunnlaget for en ny reform, men det er ikke nok i seg selv.

Vi må innrømme at vi ikke greier å viske ut forskjeller mellom kommuner og sykehjem på et skrivebord i departementet. Det er jo ute i kommunene jobben skal gjøres! Vi må dra dit problemene oppstår. Der finner vi også løsningene!

Derfor skal vi ha dialogmøter ulike steder i landet før og etter sommeren. Til disse møtene inviterer vi eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige og forskere.

Temaene på møtene blir hvordan vi skal forhindre at det svikter med de alle viktigste tingene: Mat. Aktivitet og fellesskap. Helsehjelp. Sammenheng og gjennomføring.  

Vi skal finne de løsningene som fungerer for våre eldre i kommunene ? og sikre at de blir gjennomført flere steder i landet.

Valget avgjør

Det er velgerne som avgjør om vi får mulighet til å gjennomføre denne reformen. Det er nemlig en forskjell på partiene.

Arbeiderpartiet startet perioden med å erkjenne at deres politikk etter 8 år hadde sviktet i eldreomsorgen: http://www.aftenposten.no/norge/Ap-utvalg--Vi-har-ikke-nadd-malene-vi-satte-oss-67283b.html. Nå har de brukt fire år på å stemme imot regjeringens forslag for å sikre kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen.

De stemte imot lovfestet rett til sykehjemsplass, stemte imot kompetansekrav i kommunehelsetjenesten og stemte imot å forsterke kravet om at kommunene skulle bygge ut flere plasser, ikke bare rehabilitere eksisterende.

Eldre har ikke tid til Arbeiderpartiets vente- og-se holdning i eldreomsorgen. De har i hvert fall ikke tid til at Arbeiderpartiet skal gjenta den politikken de selv innrømte ikke fungerte 8 år i regjering.

Leve hele livet

Mens Arbeiderpartiet går til valg på de samme løftene som de brøt sist, vil vi videre. Vi skal finne verktøyene som fungerer i praksis og sørge for at de blir tatt i bruk i hele landet.

De eldre skal få hjelp til å mestre siste del av livet. Pårørende skal slippe å slite seg ut. Og de ansatte skal kunne bruke hele sin kompetanse. Det er målet.

Vi må greie det nå!

Pasienter er viktigere enn systemet

Fritt behandlingsvalg er viktig for pasientene. Hvorfor vil Arbeiderpartiet reversere en pasientrettighet?

Det er spennende å starte min første blogg. Her kan jeg forhåpentligvis skrive om det som betyr mye for meg. I hverdagen blir det mye prat om tall, forskrifter og statistikk. Sånn er livet som helseminister. Det er altfor lett å bli oppslukt av møterom og papirer. Lange dager og kompliserte saker. Derfor prøver jeg - så godt jeg kan - å minne meg selv på hvem systemet er her for. Nemlig enkeltmennesket. Deres behov og deres ønsker.  

Jeg har en historie om 119 enkeltmennesker.

Noen av dem har opplevd alvorlige og gjentatte traumatiske opplevelser. Det kan være traumer påført av voksne mennesker i barndommen. Det kan være alvorlig omsorgssvikt.

Noen av dem sliter med å regulere egne følelser. De kan ha dårlig selvfølelse, utfordringer med angst og depresjon, og vansker med mat og søvn.

Noen av dem er unge. Noen av dem har ventet opp til ett år for behandling og hjelp.

Disse 119 menneskene har imidlertid en ting til felles. De fikk alle hjelp på den privat-ideelle institusjonen Modum bad i fjor - takket være ordningen fritt behandlingsvalg.

Fritt behandlingsvalg

Nå kan det være jeg tar feil. Men jeg er ganske sikker på at ingen av pasientene på Modum bad brydde seg om hjelpen de fikk var privat. Snarere tvert imot. Jeg tror det som var viktig for dem var at de fikk hjelp og at regningen ble av det offentlige.

Høyre har et mantra. Det som er viktig for pasientene er det som er viktig for politikerne.

Derfor innførte Høyre i regjering fritt behandlingsvalg. Derfor tar vi bruk ledig kapasitet hos private og ideelle aktører for å redusere ventetidene og helsekøene.

Fritt behandlingsvalg er en bred reform. Det handler ikke bare om å la pasientene "velg behandlingssted" på helsenorge.no. Det handler også om å få de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Ved å overføre makt fra systemet til pasienten, må sykehusene finne nye og bedre måter å gi god og rask behandling. Høyre i regjering har i tillegg fjernet taket på hvor mange pasienter et sykehus kan behandle. Da motiveres sykehusene til å øke aktiviteten mye mer.

Og vi ser at det virker. Vi ser at mangfold gir raskere og bedre behandling. Det gir pasientene mer valgfrihet. Det gjør at de mestrer egen hverdag. Det er 70 000 færre mennesker i helsekø. Ventetidene har gått ned. Og det er en høyere vekst i pasientbehandling enn det den rødgrønne regjeringen fikk til gjennom sine åtte år.

Derfor går Høyre til valg på å utvide fritt behandlingsvalg til å gjelde flere sykdommer.

Reversering?

Spørsmålet nå er dessverre om fritt behandlingsvalg blir en kortvarig glede for de som benytter seg av det. Det er nemlig usikkert om fritt behandlingsvalg overlever høstens valg. Det finnes et parti som mener at fritt behandlingsvalg ødelegger for systemet. Og går til valg på å reversere ordningen.

Det er i utgangspunktet ikke overraskende at Arbeiderpartiet går på autopilot og er imot nye pasientrettigheter, slik som fritt behandlingsvalg. Men jeg synes det er trist om vi skal begynne å gå baklengs.

Jeg mener tiden har løpt fra politikere som setter systemet før pasientene. Systemet er ikke viktigere enn at pasienter får velge det tilbudet som er best for dem. Det er ikke viktigere enn at vi tar i bruk tilgjengelig kapasitet i de private.

Valgfrihet må være grunnleggende i den offentlige helsetjenesten. Fordi det fører til at tjenestene blir bedre. Fordi det sprer makt. Og viktigst av alt, fordi det respekterer at vi mennesker er forskjellige.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits